Storebro Solö Ruff fra 1962
«En følelse av sinnsro, komfort og glede»
«Det er pur glede, harmoni og noe helt unikt å være i denne båten».Stemningen blir ekstra god om bord i båtentusiast Stig Hvide Smith sitt eksemplar av Storebro Solö Ruff, bygget i mahogni i 1962 og modernisert for skjærgårdshygge og fest.
Tekst: Vetle Børresen
Bilder: Kristian Høgh Gjellestad
Båtens Verden
Nr. 6 / OKT.| 19. ÅRGANG
Dette er noe av gleden ved det å ha en klassisk båt. Det er balsam for hjernen. Båtforbundets generalsekretær Stig Hvide Smith pusser et natthus i messing til et over hundre år gammelt kompass som skal om bord i hans Storebro Solö Ruff. Kompasset har vært på en annen båt tidligere, og Stig tenkte det ville passe så mye bedre inn enn et splitter nytt kompass, at han kjøpte det.
– Når det har en style i tillegg til å være funksjonelt er det kjempegøy, sier han.
Slik har han holdt på de siste årene. Nå er Storebroen fra 1962 klar for å skape skjærgårdsidyll. Den pynter uten tvil opp havnebas- senget utenfor hytta – et steinkast unna Evjesund i Larkollen, med panoramautsikt over Oslofjorden. Han beskriver den som kronjuvelen, og dette er slett ikke første eller eneste båt Stig har.
DET STARTET MED PRAM
– Vår første båt i familien var en ropram på hytta før vi kjøpte en av de første G-jollene, som min onkel Knut Gresvig fikk satt i produksjon. Båten vår hadde mahognidekk og en 3 hk. Crescent, og jeg tror det å kjøre den båten var det morsomste jeg gjorde som liten gutt. Ikke minst ble det å få styre den mitt aller sterkeste båtminne. Det fikk meg til å bli båtfrelst.
Stig blir nærmest litt melankolsk midt i messingpussen. Båtsesongen 2024 går mot slutten, og de tre båtene som i dag ligger på hver sin bøye utenfor hytta skal snart i vinteropplag. For bare få uker siden hadde han barnebarn på «sjøvettopplæring» og båtturer. Båtlivet har blitt livet til Stig Hvide Smith.
- Far var aktiv regattaseiler i IOD-klassen og lærte meg tidlig å seile. Siden har jeg hatt plastbåter i de fleste kategorier, fra kajakk, seiljoller, cabincruisere og havseilere. En av dem var Wasa Yachts Atlantic 51 som vi deltok på Shet- land Race med.
Stig forteller om mange motor- og seilbåter som har satt sitt preg på et rikt båtliv gjennom mange år. Nordkapp 17 HT, Draco 2000, Sun- seeker 46 og en powerboat godfor over seksti knop, er eksempler. De er like mange som forskjellige, og med hver og en følger flere his- torier. Om både solskinnsdager til ordentlig uvær og et par nok- så skumle episoder med nesten- havari. Hendelser som i følge Stig har gitt kunnskap og et enda tryggere båtliv.
Båtlivet er å lære hele tiden, mener han. I dag har han «landet» på en Wasa 36 for tur og seilglede, en GH 15 som arbeidsbåt og Sessa Key Largo 24 for raske dagstur- er. Om sommeren blir det tidvis også regattaseiling med Drake – og minnerike turer med hans siste tilskudd og eneste trebåt – Store- bro Solö Ruff.
Jeg har hatt tre seilbåter fra det svenske verftet Wasa Yachts og har en ekstra kjærlighet for dem. Det blir på samme måte som Storebro. Du må forstå håndverket i det, og på mange måter lider de to verftene samme skjebne: Båtene er blitt for dyre å bygge i dag.


DRØM I OPPFYLLELSE
Stig har hatt ledende stillinger i næringslivet parallelt med nokså tunge verv i seilsporten. Han ble kjent som landslagstrener i brettseiling, har vært regattaarrangør og hatt president- og toppverv i Seilforbundet, Nordisk Seilfor- bund og i World Sailing. Da han var på vei til å pensjonere seg banket Båtforbundet på døra, og det er han overlykkelig for i dag, fire år senere.
- Båtlivet har vel kanskje blitt min greie. Og så har jeg vært så privilegert at jeg har kunnet drive med så forskjellige former for båtliv med mange opplevelser både ihjemlige og fjerne farvann, gjennom idretten, vervene jeg har hatt og på fritiden.
Og skal vi tro generalsekretæren har de siste årene vært litt ekstra spesielle – etter at han kjøpte sin Solö Ruff for seks år siden.
- Det er en gammel drøm som har gått i oppfyllelse. Allerede som liten gutt beundret jeg denne båten. Det var bare skipsredere som hadde råd til en sånn båt. Det var helt uoppnåelig, men det hendte jeg fikk se den på et par av seilregattaene jeg var med far på. Det var den vakreste båten jeg hadde sett i mitt liv, og det synes jeg fortsatt den dag i dag.
- «Virgo» dukket opp på en auksjon i Holland. Hun er bygget i 1962 og var i god stand, selv om lakken var gulnet litt. Eieren hadde også byttet til en Lombardini på40 hk., en motor jeg anser som driftssik- ker. Med den gjør båten ti knop på maks, og det holder perfekt for mitt bruk. Jeg er overlykkelig for at jeg fikk kjøpt båten,forteller Hvide Smith stolt.
Båten hentet han selv med pick- up i Holland og samtidig kjøpte han en Yamaha V-Max 1200 motorsykkel. Den ble elegant heist ned i Storebroen og fraktet på samme henger. Tollerne på grens- en skal ha fått seg en god latter da Stig kom med hele ekvipasjen.
ENORM SUKSESS
Omtrent 600 eksemplarer av Solö Ruff ble produsert fra 1952 til 1965, og i perioden ble det gjort flere modifikasjoner. Det er liten tvil om at modellen ble en stor salgssuksess og var med på å gjøre verftet i Småland kjent. Storebro ble også tidvis den største kunden til Volvo Penta.
Da Solö Ruff kom på markedet i 1952 ble skroglengden spesifisert til ca 6,85 meter. Etter to år ble lengden økt til 7,00 meter og fra 1955 til 7,10 meter. I 1958 lanserte verftet en annen versjon med to motorer, en komfortabel kabin og toalett, og disse var 7,35 meter lange og 2,46 meter brede. Lengden på den klassiske modellen ble også økt til 7,25 meter og 2,25 meter bredde de fire siste produksjonsårene frem til 1964.
Storebro Royal Cruiser ble ikke brukt som et merkenavn på denne tiden, og derfor gikk båten under Solö Ruff i Sverige, mens i den engelskspråklige verden var navnet Sea Chaser eller Sea Chaser I. Modellen har en rikere historie enn hva vi kan presentere her, og for de spesielt interesserte anbefaler vi et søk på Storebro Passion, som har samlet mye historikk og fakta. En av dem er at forfatter Astrid Lindgren var en svært fornøyd eier av en Solö Ruff.


EN OPPLEVELSE
– Denne Storebroen er bare følelser, og for meg går det ikke an å ha en mer kosete båt. Når jeg kjører Storebroen nyter jeg båten og omgivelsene på en helt spesiell måte. Da er det aldri et mål, det er turen som er selve opplevelsen. I mine øyne blir det ikke vakrere og bedre, forteller båtentusiasten.
Nå er messinghuset klart for montering på dashbordet, og Stig ønsker oss velkommen ombord. Det lukter «herlig trebåt». Gjennom vinteren har båten stått lagret innendørs og blitt slipt helt ned. Så mye som tolv lag og 60 liter med D1 og åtte strøk med D2. Denne vinteren skal den få ytterligere fire. Bordgangene har aldri vært byttet før, ogdet trengs heller ikke. Kvalitet er gøy!
PARTYBÅT
- Når du først starter med vedlikehold og oppgradering blir du helt bitt. Jeg har gjort en hel del med båten siden jeg overtok den, men målet har vært åmodernisere uten at den ser modernisert Jeg ønsket å tilpasse den til mitt behov, og mye har jo skjedd siden 60-tallet. Det betyr et ordentlig toalett, vask og pantry, kjøleskap, navigasjon, et bra stereoanlegg og mange sitteplasser. Det har vært mange utfordringer underveis og slett ikke enkelt, men du verden så moro å finne på løsninger som man tror er smarte, og sette de ut i live. Mye av tankearbeidet bak løsningene gir meg energi. Det er fantastisk morsomme prosesser!
Blant annet har han bygget om til elektrisk spyletoalett i forpiggen, laget en større pantryseksjon, oppgradert det elektriske anlegget og bygget en nysittegruppe akter. Alt fører med seg mye planlegging og merarbeid, skal vi tro rederen.
Båten bruker han både alene og sammen med venner. Hele ti personer har vært om bord på det meste(!).
- Dette er en super partybåt. Etter at vi bygget om kan du sitte seks personer rundt bordet og tre personer Med en separat teak-stol har vi vært ti personer om bord, og da skal jeg love at stemningen var god.
Også den gamle reiseradion har måttet vike for et heftigere musikkanlegg. Og spillelisten her om bord skiller seg helt fra hva som går på lufta iskjærgårdsjeepen på brygga her.
- Jeg spiller ikke Evert Taube og Erik Bye i Sessa Key Largoen, men det gjør jeg her.
Fremme under dekk får du en enda mer intim og intens stemning. Ikke rart det har blitt noen overnattinger.
- Jeg så for meg at dette skulle være en ren dagsturbåt, men det har blitt noen døgn om bord likevel. Når jeg tenner parafinlampa om bord så blir det bare en helt fantastisk stemning og atmosfære at jeg ikke klarer å la være. Neste år er målet at det skal bli enda flere.
Får båten oppmerksomhet i havn?
- Alle titter, peker og beunderer båten. Det eneste drawback- et er at folk blir så forelsket i båten at de ser på deg hele tiden. Det er det eneste som kan være plagsomt med båten, humrer Stig.
Er det noe du savner?
– Med den båten så savner jeg det jeg har i seilbåten, nemlig stillheten. Derfor har jeg vurdert og studert mulighetene for å sette inn en elmotor. Det blir veldig dyrt og oppleves som litt vanskelig akkurat nå, så jeg har rett og slett ikke turt – ennå. Jeg vurderer det fortløpende. Da jeg kjøpte Storebroen vurderte jeg faktisk å bytte til en 200 hk dieselmotor for å få mer fart og kutte ut skjærgårdsjeepen, men nå er jeg på et litt annet sted. Men tanken på en Solö Ruff i over 30 knop var såklart forlokkende.
Blir båten å se på en trebåt- festival fremover?
– Definitivt! Jeg håper at båten skal bli mer synlig både på Hankø, Son, Risør og i Sverige fremover. Nå har også en av mine beste venner kjøpt en slik, så det er dødskult og vi skal såklart treffes og dra på tur sammen neste sesong.
